tankekaos og slikt

øynene mine er såre etter en dag foran dataskjermen og pensumbøkene, i tillegg er hodet mitt stappet med tanker om alt og ingenting. det er så utrolig mye lesestoff å komme seg gjennom, i tillegg til tre frivillige hjemmeoppgaver samtidig, som jeg plutselig fant ut at jeg skulle gjøre. to med innlevering i dag. jeg er alltid slik, ombestemmer meg i siste liten. vingleguri.

jeg er så ubesluttsom at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg til tider. til sommeren skal jeg flytte til oslo, nå er det endelig fast bestemt, etter mye frem og tilbake. men nå stresser jeg med leilighet og ikke minst studie. jeg trodde jeg hadde bestemt meg, men neida, plutselig finner jeg så masse forskjellig jeg vil gjøre.

søknaden er registrert på samordna, men jeg kjenner på meg at den kommer til å bli endret på. plutselig blir det kanskje 3 år i tigerstaden, i stedet for 1.

av og til skulle jeg virkelig ønske at noen bare sa til meg akkurat hva jeg burde velge (selv om jeg blir gretten om det er noe jeg ikke får bestemme selv), men når jeg prøver å få folk til å si hva de mener jeg bør gjøre får jeg jo såklart bare noe slikt som «du må gjør det du har mest lyst til» eller «off så vanskelig, forstår godt du ikke klarer å bestemme deg» til svar.

frustrasjon!

det har jeg på den andre siden også over busselskapet, og kollektivtrafikken generelt. busser kommer og går som de vil, og gjør slik at jeg ikke rekker tog eller forelesning. en ting er i hvert fall sikker, neste skoleår skal jeg ikke bruke 3 timer daglig på kollektiv trafikk og venting. takk for bortkaset tid, kolumbus.

når alt det har kommet sort på hvitt, så har jeg jo fine tanker og forventninger også. som drømmeleiligheten, bedre universitet og motivasjon, bedre rutiner (haha), og generelt en ny hverdag.

det fineste er at de jeg mest sannsynlig skal dele leilighet med er disse herlige vesnene:

og vi kommer til å gjøre så mye rart og gøy og kos!

…som å male sparebøsser mens vi pilser, som vi gjorde sist jeg var i oslo. :)

om jeg stresser nå, så tror jeg det kommer til å bli veldig bra å bo et annet sted, og mest av alt så gleder jeg meg til sommermånedene og tiden fremover :)

i drømmeland

et tårn av to tomme mummikopper og et tefat med to våte teposer står ved siden av meg. det gjør også en haug med pensumbøker, og rotete notater.

—

i natt drømte jeg en drøm jeg pleide å drømme ofte før. jeg husker til og med at jeg drømte den da jeg fortsatt lå på rommet med lilla vegger og barbiehus. den forandrer seg litt for hver gang, men går ut på mye av det samme. vi skal seile med store skip til en plass jeg aldri får med meg hvor er, men det er alltid en helt utrolig plass. og skipene er store, gamle seilskip. med hvite, slitte seil, og fine, fine ornament.

i natt var jeg plutselig i en liten, rotete globusbutikk (drømmebutikken!). butikkeieren sa hun måtte stenge snart, men jeg fikk med meg to fine globuser for 20 mynter. jeg kan enda se de for meg. den ene var stor og mørkebrun, med lyse snirklete bokstaver på, og et slitt gullstativ under. den andre var mindre og lysere, og de sorte bokstavene var så fint avflasset flere plasser. begge med kjente kontinenter og landegrenser.

jeg drømmer aldri om selve seilingen (der tror jeg vannskrekken sier stopp til underbevisstheten), bare om stedet vi er før vi seiler, og der vi ankommer.

—

plutselig stod jeg ved en svær foss på et massivt fjell. jeg var alene, men alle de andre (som forsåvidt alltid er en fin blanding av alle jeg kjenner eller noen gang har møtt) var ikke så langt unna. så var jeg i en landsby, hvor de røykte sigarer og danset i gatene.

—

når jeg våkner lurer jeg alltid på hvor kreativiteten gjemmer seg når jeg ikke sover.

skrubbsår

da jeg var liten var leggene mine gule og blå, og knea mine oppskrapte, hele tiden. nå har jeg flere hvite arr rundt forbi, og jeg husker hvordan jeg fikk de fleste. den hvite «bobla» på kneet mitt er fra den gangen jeg datt på sykkelen på en asfaltkant som niåring. jeg husker at jeg ikke kunne ha svømming på en måned (noe jeg syns var fantastisk!). inni den bobla er det to pittesmå steiner, og de har vært der i elleve år nå.

for noen uker siden klarte jeg det igjen. jeg fikk skrubbsår på kneet. og uka etter klarte jeg å få skrubbsår, blåmerke og kul på det andre kneet også. jeg føler meg som en niåring igjen.

venn

Savner deg masse.

notatbøker

Med meg overalt har jeg alltid to notatbøker og en penn. I det siste har jeg også blitt veldig glad i å drasse på et engangskamera til alle tider.

Den ene av bøkene ser slik ut:

I den skriver jeg alt fra reisereferat, limer inn bilder, skriver «dagbok» og det meste av tankeskildring og vissvass.

«et døgn t eg blir 19. et og et halvt døgn t eg å lisa sitte på flye t oslo. to døgn t me sitte på flye t roma. ti og et halvt døgn t eg begynne på UiS. 7 timer t eg ska på jobb i 8 timer. eg har fransk manikyr å vennskapsarmbånd med terninger. 5-4-3. William Fitzsimmons fra ipod på ny høytalerradio. fint. søvn. i dag va det to regnbuer på samme tiden. <3 me spiste maki å vårrull, men ikkje på likt. mokka på Amy's. "vil du ha pause, nei pose". koselig."

I denne: skriver jeg for det meste dikt, og korte tekster.

«lykkelig», sa den blåøyde jenta til han som holdt hjertet hennes i handa –
den gang.

Ellers er den full av lister, og rare skissetegninger.

–
Inspirert av flinke Åshild.

sander

denne lille gutten her gjør meg så glad. om han bare sitter der i sin egen lille verden i sandkassen, eller kommer løpende i mot meg mens han ler. når han kommer og vil opp i fanget bare for å gi en kos å si «aaah». når han tar meg i hånda for å få meg med til vinduet for å se på «trrrarrtoren» (gravemaskin). og når han ikke får sove om natta og vil ligge på fanget til tante mens vi leser om gakkgakke’er og mø’er og slikt til han blir søvnig. han gjør meg glad når han prøver å si nye ord som for eksempel «goggårt» (yoghurt), og klapper i hendene når vi sier han er flink. han elsker å banke hendene i bordet, store kjøretøy, å balansere på sandkassekanten, og å tøyse og tulle så mye som mulig. han lager så søte ansikt når han skal være morsom, og han elsker når han får noen til å le. i tillegg er han svært så sjenerøs med slengkyss og kyss på kinnet. herlig. jeg gleder meg til å følge den lille krabaten opp gjennom årene.

ubesluttsom.no

det burde vært hjemmesida mi det. for er det en ting som er sikker her i denne så ellers usikre verden (lol), så er det det at jeg er ubesluttsom.

du ser. jeg fikk mail fra samrodnaopptakk.no i dag. jeg har komt inn på UiS, førstevalget (adjunkt/lektor i humanistiske fag). så tenker vel du: hva er faen meg det å syte over??

jo. du ser. jeg vet ikke hva jeg vil. vil jeg jobbe et år først, tjene opp litt penger, for så å studere i mange år? eller, vil jeg komme fort i gang med studiene og heller jobbe skikkelig etter studiene? diiilemma x 1000 (okey, rett før jeg skriver et innlegg om mine problem vs. aids og fattigdom og slikt, men du skjønner tegninga)

papsen mener studier nå. det samme gjør bror min, som forsåvidt snakker av erfaring. og svigerinna mi. mor mener jobbeår, men hun har ikke noen bra svar på hvorfor. såå akkurat nå tipper jeg mot studier. men spør meg om 10 min, og jeg er tilbake på 50/50.

noen som har noen formeninger om hva jeg bør gjøre?

på forhånd takk…………

Ignorance is bliss

Uvitenhet er lykke. Det er det fineste uttrykket som finnes syns jeg, men det er ikke alltid sant, ikke for min del i hvert fall. Jeg blir gal av å ikke vite av og til. Hva som skjer, hvorfor ting ble som de ble. Hvorfor, hvorfor…

_random..

Akkurat nå er det meste litt småvanskelig. Jeg har så mye jeg gruer meg til. Så lite energi, og så mye nerver. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg. Føler jeg mangler en viktig del for å holde meg gående.

Det er i hvert fall langhelg nå. Og hva er det? Jo det er bra! iI morgen skal jeg passe de søte små igjen, det er alltid herlig!

Ha en fin helg!

Imagining the tenth dimension

Jeg vil lese boka «Imagining the tenth dimension» av Rob Bryanton!! Setter virkelig hjernecellene i gang med slikt stoff. Elsker det!

Besøk gjerne denne siden for å finne ut mer ; )

Minner

Vi delte sandkassen i tre like store deler og bygde hus. Masse hus. Byer. Dagen etterpå, når vi skulle tilbake til byen var halvparten ødelagt. Vi ble sinte, men vi fant fort ut at det var mye kjekkere å bygge og lage enn å faktisk leke med byen.

Vi hoppa fra klatrestativet. Jeg husker første gangen jeg hoppa fra heeelt øverst og fant ut at det ikke var langt ned i det hele tatt.

Vi hadde hoppekonkurranser fra huskene. Jeg var aldri best, men aldri bakerst heller, for det brukte vi småsøsken til. Småsøsken tapte alltid, og de fikk ikke bestemme.

Vi lagte mikrofoner og hadde show.

Vi hadde ta land. Jeg var alltid Brasil, siden bror min var der da, og jeg visste det var et stort land. Vi tegnet bane med kritt og spilte kanonball i gata. Marko Polo, rødt lys, kongen befaler, vi kommer fra osv.

Vi lagte egne regler i alle lekene vi hadde. Fantasien tok aldri slutt. Noen leker fant vi på helt selv også. Som den med geitekillinger og rever som vi hadde rund hus nr. 4. Lekehytten var der revene bodde. Eller den skoleken vi hadde i hagen i nr. 8. den leken som hele klassen og flere plutselig var med på. Eller vi hadde gi et lite vink og boksen av i gata og hagen vår.

Vi klatra i bjørketrærne som jeg alltid har vært allergisk mot.

Vi fikk skrubbsår, gråt litt, fikk plaster med Ole Brumm og Mowgli på, og alt var bra.

Vi lagte hytte under grantrærne i parken om vinteren, og gikk på skiturer med termos med kakao, kjeks og rosiner i sekken.

Vi fikk 30 kr hver lørdag, til å kjøpe lørdagsgodt for. Og vi syns det var kjempemye.

Vi hadde pikniker med dukkene på lekeplasser i nabogatene. Jeg var den eneste som ikke hadde Baby Born, og jeg var kjempesjalu, derfor sa jeg at Baby Born var teit. Vi hadde piknik i garasjen når det regnet. Med dukkene Lise, Lisa og Grethe. (Grethe sine dukker het alltid Grethe eller Thomas, for hun syns det var de fineste navnene i verden). Eller vi holdt til på terrassen i nr. 5.

Vi lekte pirater og gikk på skattejakt i hagen.

Vi kasta baller opp på taket med vilje, og prøvde å få de til å feste seg i feierstigen slik at pappa Frode løfta oss opp på taket for å hente de ned.

Vi krangla.

Vi var bestevenner.

Vi var bardomsvenner.

Og av og til kjenner jeg at jeg savner denne tiden. Leksene på skolen var å tegne border i bordeboka, eller tegne en tegning. Sommerferiene varte evig, og vi var ute hele dagene. Denne listen kunne jeg ha forsatt med i mange timer, for jeg har så mange fine minner fra barndommen. Spesielt minner med Ida og Grethe, som var mine beste venner fra vi var ett år til vi var omtrent 10. Vi hadde andre venner også, men vi hang liksom sammen, vi tre. : )